Vi sitter på kjøkkenet og spiser kveldsmat, altså grøt, frukt og vann til drikke. Tobias sitter med en pekebok av stort format foran seg og peker og snakker og peker. Etter en lang beskjed til undertegnede, bøyer han seg langt frem over bordet, ser ut av døren inn til stuen der husfar sitter, og roper:
T: - Maamma!
M: - eh..her er mamma (peker på megselv), det er Pappa det.
T: - Mamma.
M: - Ja? Det er meg. Her er mamma (peker igjen), der ute sitter Pappa.
T: - MAMMA. (ser meget alvorlig ut)
M: - Pappa. (ser like alvorlig ut)
T: - Bapma..? sier gutten spørrende og ser først ut i stuen og så på sin mor.
M: - Bapma, ja. Pappa. (smiler oppmuntrende og spørrende)
og så, etter en lang tenkepause roper gutten inn i stuen til sin far...
T: MAAAAMMAAAAA..!!
Ser ut til å gå gradvis over av seg selv (aber naturlich), men må stadig bli påminnet av humrende foreldre. :)
(Tobias multitasker. Plystring i tekokevannvarsler, spising og drikking.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Helt greit det! Kanskje det er lettere å få poden til å si pappa til mamma? Ha ha! (Det er verre med små barn som sier "Pappa" til alle hankjønn!)
Herlig!
Legg inn en kommentar