En gang for lenge, lenge siden kom Tobias sin mormor hjem fra en reise. Dette var i perioden da Tobias fremdeles sparket ribbeinsbrist i magen på sin mor, og ikke helt kunne lufte sine meninger verbalt. Ennå.
Mormoren hadde vært i en butikk hvor hun hadde sett en bamse. En isbjørn. Så ble hun helt forelsket og måtte ta den med seg hjem, og tenkte på at det lille barnet inne i magen måtte jo ha en bamse. Og dette var den helt riktige bamsen...
Lenge og vel etter den gang, ligger Tobias og sover i sengen sin...ved siden av sengen sitter det en ensom isbjørn som knapt får en klem en gang i blant. Det gjelder for så vidt alle de andre kosedyrene som finnes her i huset, og dét er ikke få, nei... Heldigvis er de annektert av storesøsteren, som har fylt sengen sin til randen med dem.
Bamsen blir brutalt kastet ut av sengen, i likhet med dynen. Kommer ikke på TALE.
Så hvor kommer denne aversjonen mot bamser, eller kosedyr fra?
Og nei, vi synger ikke "Bjørnen sover.." og skremmer vettet av den lille karen ennå, selv om han nok sikkert hadde elsket det med skrekkblandet fryd. Dyner er det vel ingen barn som helt elsker, har jeg hørt, men men...
Jeg mener...stakkars bamse..! :)
fredag 27. april 2007
torsdag 19. april 2007
Hark, ptuij.
Tobias har funnet sine to favorittsysler.
Det ene er å løpe rundt og rundt fra stuen til datarommet, til gangen og gjennom den, og videre inn i stuen igjen. Rundt og rundt, hele tiden. Gjerne samtidig som han kommer med salige gledeshyl hver gang vi gir ham et smil og kikker på ham mens han runder hjørnene, noe som nesten hver gang fører til at han mister fotfestet en smule og kanskje deiser i bakken. Hver gang reiser han seg, og haster ustabilt videre mens han rågliser.
Det andre... spytting. Charming.
Legger seg ned på alle fire, ser intenst på parketten, teppet eller vesken, og produserer en pen, liten kladeis med boblevann... Så hva gjør man... Jo! Gir fyren et tørkepapir, og ber ham myndig, men pent om å tørke opp etter seg. Og det gjør han. Så lenge han synes det er morsomt.
Som min søster sa en gang... "Nå gleder man seg jo bare til at de blir rundt regnet 4 år og kan ta i mot beskjeder." Ja... :) det hørtes ikke så dumt ut...
Ah..og det tredje er å pille seg i nesen, og vise oss iherdig hva han finner.
Juba juba. :)
Det ene er å løpe rundt og rundt fra stuen til datarommet, til gangen og gjennom den, og videre inn i stuen igjen. Rundt og rundt, hele tiden. Gjerne samtidig som han kommer med salige gledeshyl hver gang vi gir ham et smil og kikker på ham mens han runder hjørnene, noe som nesten hver gang fører til at han mister fotfestet en smule og kanskje deiser i bakken. Hver gang reiser han seg, og haster ustabilt videre mens han rågliser.
Det andre... spytting. Charming.
Legger seg ned på alle fire, ser intenst på parketten, teppet eller vesken, og produserer en pen, liten kladeis med boblevann... Så hva gjør man... Jo! Gir fyren et tørkepapir, og ber ham myndig, men pent om å tørke opp etter seg. Og det gjør han. Så lenge han synes det er morsomt.
Som min søster sa en gang... "Nå gleder man seg jo bare til at de blir rundt regnet 4 år og kan ta i mot beskjeder." Ja... :) det hørtes ikke så dumt ut...
Ah..og det tredje er å pille seg i nesen, og vise oss iherdig hva han finner.
Juba juba. :)
mandag 9. april 2007
Abonner på:
Innlegg (Atom)