Tobias er endelig frisk etter å ha vært syk med ekkel, langvarig feber som godt kunne ha endt litt tidligere. F.eks. på torsdagen, for da kunne han ha vært med på flyplassen, sett på fly, løpt rundt om kring og tatt imot de 3 kusinene sine, tanten og onkelen sin som hadde reist så langt, så langt... 6 land var de innom før de kom til kalde Bergen med sine beskjedne 15 grader den dagen. (De lar de varme 45 gradene bli igjen i Kuwait, heldigvis.) På den annen side, lang tid å ta igjen det tapte på...:)
Menmen, you can't hurry love, og you can't hurry feber...
Vi feiret litt idag, og kom oss ut av en mikrobølgeovn av en leilighet, og ruslet avgårde til Lea-parken. Tobias lykkelig vandrende og foreldre svimle og glade med kamera i hånd. Så på kampsportende mennesker i pene, hvite drakter som trente barbent i parken. Spise sand og pinner. Kjeks og saft. Is på hjemveien.
Privilegert? Noo...:)
Rosa sukkerspinn
Lykkelig i Leaparken
Alt går, så lenge gutten smiler...:)
