Kosedyr

En gang for lenge, lenge siden kom Tobias sin mormor hjem fra en reise. Dette var i perioden da Tobias fremdeles sparket ribbeinsbrist i magen på sin mor, og ikke helt kunne lufte sine meninger verbalt. Ennå.
Mormoren hadde vært i en butikk hvor hun hadde sett en bamse. En isbjørn. Så ble hun helt forelsket og måtte ta den med seg hjem, og tenkte på at det lille barnet inne i magen måtte jo ha en bamse. Og dette var den helt riktige bamsen...

Lenge og vel etter den gang, ligger Tobias og sover i sengen sin...ved siden av sengen sitter det en ensom isbjørn som knapt får en klem en gang i blant. Det gjelder for så vidt alle de andre kosedyrene som finnes her i huset, og dét er ikke få, nei... Heldigvis er de annektert av storesøsteren, som har fylt sengen sin til randen med dem.
Bamsen blir brutalt kastet ut av sengen, i likhet med dynen. Kommer ikke på TALE.

Så hvor kommer denne aversjonen mot bamser, eller kosedyr fra?
Og nei, vi synger ikke "Bjørnen sover.." og skremmer vettet av den lille karen ennå, selv om han nok sikkert hadde elsket det med skrekkblandet fryd. Dyner er det vel ingen barn som helt elsker, har jeg hørt, men men...

Jeg mener...stakkars bamse..! :)