Dialog I

Vi sitter på kjøkkenet og spiser kveldsmat, altså grøt, frukt og vann til drikke. Tobias sitter med en pekebok av stort format foran seg og peker og snakker og peker. Etter en lang beskjed til undertegnede, bøyer han seg langt frem over bordet, ser ut av døren inn til stuen der husfar sitter, og roper:

T: - Maamma!
M: - eh..her er mamma (peker på megselv), det er Pappa det.
T: - Mamma.
M: - Ja? Det er meg. Her er mamma (peker igjen), der ute sitter Pappa.
T: - MAMMA. (ser meget alvorlig ut)
M: - Pappa. (ser like alvorlig ut)
T: - Bapma..? sier gutten spørrende og ser først ut i stuen og så på sin mor.
M: - Bapma, ja. Pappa. (smiler oppmuntrende og spørrende)
og så, etter en lang tenkepause roper gutten inn i stuen til sin far...
T: MAAAAMMAAAAA..!!

Ser ut til å gå gradvis over av seg selv (aber naturlich), men må stadig bli påminnet av humrende foreldre. :)


(Tobias multitasker. Plystring i tekokevannvarsler, spising og drikking.)

Hva man finner

En rask tur til byen, en deilig søndags ettermiddag. Noe blåsete riktignok.
Pappaen skulle til Verftet for å bære instrumenter og pikk og pakk fra kvelden før, og mammaen og Tobias kjedet seg sånn i heimen.
Så da ble det en ålreit barnemiddag på Kippers og en lynrask kaffi, for det var langt mer interessante ting utenfor...by far. :)
Der fant vi dette veldig inspirerende sykkelstativet, og det utforsket vi inntil vi ikke gadd mer. Som foto-objekt, meget yndet. Klatrestativ, ikke helt, men gutten herjet nå på helt til han oppaget Havet. Litt skummelt, men veldig deilig. Så mye vann, har han aldri sett før...i hele sitt lille liv... Og det likte han.
Jeg kan ikke vente med å få på gutten redningsvest og hive oss i nærmeste flytedyktige plimsoller. Med motor, bevares.